Kirkenær barnevern- og omsorgssenter, enslige mindreårige asylsøkere

Kirkenær barnevern og omsorgssenter ligger på Kirkenær i Grue kommune. Alle våre avdelinger er plassert rundt på Kirkenær i gang- og sykkelavstand til hverandre.

Det er kort vei til Grue barne- og ungdomsskole, kulturskole, bibliotek, kino, BUA, idrettshall, fotballbane, treningssenter og bussholdeplasser. Kongsvinger, Åsnes og Elverum har videregående skoler innen flere ulike retninger. Buss til Kongsvinger eller Elverum har avgang en gang i timen i begge retninger.

Grue kommune har fine turområder, både på Kirkenær, Namnå, Grinder, vestsiden og på Svullrya. Man kan besøke kommunens nettsider for mer informasjon over hva slags tilbud som finnes i Grue.

Om boligene

Vi har egne rom samt felles TV-rom og kjøkken. Vi har også leker, spill og diverse utstyr til fritidsaktiviteter.

Barna på omsorgssenteret bor sammen med andre barn, i en gruppe på opptil åtte barn. Det er miljøpersonal til stede på alle avdelinger hele døgnet. Barna har tilgang på TV, internett, Whatsapp, Playstation, data, sykkel, trampoline, ski, spill, leker m.m.

Rutiner

Hver avdeling har egne rutiner tilpasset barnas alder og den aktuelle barnegruppa. Dette for å skape en forutsigbar og trygg hverdag. Vi jobber for å ha faste tider for ulike måltider, internettider og leggetider.

Ukentlige samtaler

Barna skal ha ukentlig samtale med hovedkontakter eller annet personal hver uke. I den første tiden vil ukentlig samtaler alltid foregå ved bruk av telefontolk, mens man tilpasser det mer etter barnas behov og ønske etter hvert.

Samtalene inneholder ulike temaer og kan gjennomføres på ulike måter etter den enkeltes behov, for eksempel biltur eller tegning.

Miljøpersonalet har også jevnlige samtaler med barnas nettverk, både i Norge og hjemland.

Skole

Barna som er bosatt ved omsorgssenteret skal ha tilrettelagt grunnskoletilbud ved den lokale skolen. Barna begynner vanligvis på skolen innen en måned, da alle helseundersøkelser er klargjort. De går da inn i ordinære klasser, men har vedtak om særskilt språkopplæring og har 10 timer grunnleggende norsk per uke.

Grunnleggende norsk foregår i egne grupper, hvor det er en gruppe for barnetrinn og en for ungdomstrinn. Barna har ofte egne lekseplaner tilpasset deres nivå.

Hver avdeling på omsorgssenteret har en skoleansvarlig som har ansvar for at barna får opplæring i henhold til sine rettigheter og behov. Skoleansvarlig eller hovedkontakter skal også etterstrebe og ha jevnlig og god dialog med kontaktlærer.

Fritidsaktiviteter

Omsorgssenteret motiverer barna til å delta på fritidsaktiviteter med jevnaldrende i lokal samfunnet. Her er det tilbud om for eksempel fotball, håndball, turn, dans og taekwondo. Miljøpersonalet er aktive foresatte i forhold til fritidsaktiviteter.

Når du bor på institusjon har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig på ung.no:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Alle våre tre avdelinger har miljøterapeuter som jobber dag og kveld, noen i langturnus og egne våkne nattevakter. De fleste av oss er har bakgrunn som sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere, sykepleiere, barnehagelærere og andre sosialfaglige profesjoner.

Vår oppgave er å være trygge voksne som møter alle barna som kommer hit med omsorg, åpenhet og trygge rammer. Barna skal ha et bo- og omsorgstilbud tilpasset deres behov.

Når en enslig mindreårig asylsøker ankommer Norge, må de ankomstregistreres hos Politiets utlendingsenhet (PU) i Råde. PU tar kontakt med Bufetats ankomstfunksjon ved Ringerike omsorgssenter. Ankomstfunksjonen tar så kontakt med aktuelt omsorgssenter ut ifra barnets alder.

Barnet blir hentet hos PU av miljøpersonalet ved omsorgssenteret hvis de er ferdig registrert. Hvis ankomstregistreringen ikke er ferdig, vil PU stå ansvarlig for å frakte barnet til omsorgssenteret og tilbake for å fullføre registreringen.

Det er mye som skjer de første dagene etter ankomst til omsorgssenteret. Det første som skjer er at barnet får utdelt eget rom, mat, mulighet for dusj og rene klær. Det vil sammen med barnet bli handlet inn nødvendig utstyr som for eksempel klær og sko en av de første dagene.

Kartlegging

I løpet av det første døgnet vil det bli gjennomført en ankomstsamtale med miljøpersonalet ved bruk av telefontolk. Her vil barnet bli gitt tilpasset informasjon om oppholdet hos oss, barnets rettigheter og situasjonen som asylsøker.

Barna vil få tildelt to hovedkontakter, som har et spesielt ansvar for å følge dem opp. Det vil være regelmessige samtaler med personalet ved bruk av tolk, hvor omsorgssenteret ønsker å bli kjent med barnet og barnets behov og uttrykk for å gi et best mulig omsorgstilbud.

Vi skal også utarbeide en kartleggingsrapport i samarbeid med barnet, hvor ulike områder som blant annet identitet, interesser, religion, familie, fysisk og psykisk helse blir kartlagt. Psykisk helse vil bli kartlagt av Enhet for psykologressurser, hvor det tilbyes oppfølging etter behov. Dette gjøres for å sikre at barnet har et best mulig omsorgstilbud, og for å kartlegge videre ønsker og behov.

Kartleggingen vil bli gått gjennom med barnet sånn at barnet er informert om innholdet i rapporten og hva den skal brukes til. Rapporten vil også oversendes til representant og regional barnevernsmyndighet region øst (regionskontoret).

Regionkontoret fatter et oppfølgingsvedtak basert på oversendt kartlegging. Oppfølgingsvedtaket legger føringer for den videre oppfølgingen på omsorgssenteret.

Helseundersøkelser

Den første tiden vil det også bli gjennomført en rekke helseundersøkelser som for eksempel igra-test, røntgen thorax av lunger og blodprøver. Etter hvert vil barna også få gjennomført en førstegangshelseundersøkelse av lege og helsesøster, samt en tannlegeundersøkelse og bli vaksinert etter vaksinasjonsprogrammet.

Kirkenær omsorgssenter er ikke et mottak, men ligger under Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), som er det statlige barnevernet.

Omsorgssenteret er et midlertidig bosted for barna mens asylprosessen pågår. Vi er et religionsnøytralt senter, men vi feirer de tradisjonelle høytidene påske, jul og 17.mai. Vi serverer ikke svin til måltidene.

Representant

Barna som ankommer Norge som enslige mindreårige asylsøkere får oppnevnt en representant ved ankomst. Denne oppnevnes av Statsforvalteren og deltar på ankomstregistreringen og asylintervju.

Representanten har det juridiske ansvarlig for barnet, og skal holde barnet oppdatert rundt asylsaken. Omsorgssenteret skal påse at representanten får den informasjonen som trengs for å legge til rette for et godt samarbeid gjennom jevnlige samtaler.

Kartlegging

Gjennom oppholdet på omsorgssenteret vil barnas behov og ressurser bli kartlagt av hovedkontakter. Kartleggingen danner grunnlag for oppfølgingen av barnet mens det oppholder seg på omsorgssenteret og for bosetting eller retur senere.

Som en del av kartleggingen vil psykisk helse bli vurdert av en psykolog ved omsorgssenteret fra Enhet for psykologressurser.

Kartleggingen vil bli gått gjennom med barnet sånn at barnet er informert om innholdet i rapporten og hva den skal brukes til. Rapporten vil også oversendes til representant og regional barnevernsmyndighet Region øst.

Bosetting/retur

Ved opphold vil all informasjon som er relevant for å sikre en god bosetting fremgå i kartleggingen. Ved samtykke fra barnet og representant oversendes kartleggingen til aktuell bosettingskommune. Kommunen bruker kartleggingen for å tilrettelegge for et tilpasset tiltak for barnet.

Omsorgssenteret skal forberede, tilrettelegge og motivere barnet for bosetting. Etter at den endelige avtalen med kommune er inngått, skal kommunen ha jevnlig kontakt med omsorgssenteret for å sikre en god overgang fra omsorgssenteret til bosettingskommunen. Bosettingen skjer i nært samarbeid med representant (verge).

Ved avslag på asylsøknaden vil barnet bli returnert til hjemland, første registreringsland (Dublin) eller annet land barnet har fått asyl i. Retur kan gjennomføres frivillig, ved tvang eller via IOM (International organization for Migration).

Det er mange instanser som må samarbeide rundt en retur, for eksempel politi, UDI (utlendingsdirektoratet), ambassader og representant, eventuelt IOM. Omsorgssenteret skal forberede og tilrettelegge for retur, og gi barnet nødvendig informasjon.

Arbeidet på omsorgssenteret er basert på traumesensitiv omsorg, med fokus på trygghet, relasjon og følelsesregulering. Sentral kompetanse hos oss er barnevernfaglig- og flyktningfaglig-kompetanse og kunnskap om enslige mindreårige asylsøkere.

Vi tar utgangspunkt i den enkeltes behov og tilrettelegger for endring og utvikling i tråd med vår faglige plattform. Enslige mindreårige asylsøkere har gjerne en utrygg fortid, en krevende nåtid og uavklart fremtid.

Barna som bor hos oss skal oppleve å bli sett, hørt og medvirke i egen hverdag. Dette innebærer at vi viser varme og godhet i vår omsorg. Mennesker uttrykker og opplever kjærlighet på forskjellige måter.

Det er viktig at vi toner oss inn til mottakerens oppfattelse av kjærlighet uten fordommer om hva som er den riktige måten å motta eller uttrykke kjærlighet på. For eksempel mat som de kjenner igjen er et uttrykk for kjærlighet for mange. Vi skal også legge til rette for mulighet til å ivareta sin kulturelle bakgrunn, språk, religiøs praksis. Dette kan bidra til å gi barna trygghet mens de venner seg til det nye.

Psykologer

Omsorgssenteret får bistand fra Enhet for psykologressurser som har som oppgave å bidra til å fremme god psykisk helse hos barna gjennom kartlegging, indirekte arbeid, herunder veiledning, konsultasjon og undervisning av personalet.

Oppholdet på omsorgssenteret

Startfasen preges av stabilisering, kartlegging, relasjonsbygging og regulering.

Mellomfasen preges av mer målrettet jobbing på bakgrunn av observasjoner og kartlegging av behov i første fase. Den preges også av en hverdag med skole, læring av norsk, fritidsaktiviteter og interesser av forskjellige slag. Asylintervjuet er en del av denne fasen.

Vedtaksfasen handler om å få svar fra UDI. Enten får man opphold eller avslag på asylsøknaden. Vi jobber derfor med både bosetting i Norge og retur.

De ulike fasene påvirker barna individuelt, og de reagerer ulikt på det å være i en uavklart situasjon.

Kommunen beslutter om et barn eller ungdom skal plasseres i fosterhjem eller på institusjon. Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen) skal passe på at du får god omsorg og behandling, og at vi som jobber her viser deg respekt. Statsforvalteren skal også følge med på at vi følger lover og regler. Dette kalles tilsyn. De som jobber hos Statsforvalteren kommer på besøk minst to ganger i året, og ønsker da å snakke med deg om hvordan du har det.

Hvis du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, kan du klage til Statsforvalteren. Vi som jobber her skal hjelpe deg med å klage dersom du vil det.

Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet.